Denne rettigheten til norsk statsborerskap får ikke borgere fra Irak per i dag. Du kan være hvor lovlydig du vil, så ”norsk” som få, men har du vært flyktning fra Irak kan du glemme å få papir på at du er norsk, med de fordeler og plikter det medfører.
Årsaken er at noen har spesialisert seg på kriminell virksomhet med å forfalske identitetspapirer fra Irak – dermed har dokumenter fra Irak ingen troverdighet hos norske myndigheter. Fru Justisia har klienter fra Irak som sårt ønsker seg statsborgerskap i det landet de ser for seg sin framtid i, og som de er så knyttet til etter mange års opphold. De kan legge fram fødselsbevis, vigselsattest, statsborgerskapspapir, erklæringer fra landsbyens prest, og ellers et utall bevis på at de er den de oppgir. Det er ikke nok for norske myndigheter. Notoriteten er ikke god nok, svarer UDI og UNE.
Fru Justisia mener at norske myndigheter snarest må inngå et samarbeid med irakiske myndigheter, slik at det blir mulig for lovlydige mennesker å legge fram bevis på hvem de er som er troverdige nok for norske myndigheter.
Dommen avsagt i Høyesterett 1. februar i år har fått overraskende lite oppmerksomhet. Her gis det noen prinsipielle tolkninger av friluftsloven. Linjen fra Hvaler-dommen i 2005 videreføres. Her måtte en grunneier tolerere en sti over eiendommen like ved boligen ned til stranda. Nå slås det fast at tolkningen av friluftsloven er i endring til allmennhetens favør, slik at grunneiere i dag må akseptere å få folk tettere inn på seg enn tidligere.
I den aktuelle dommen mener Høyseterett at folks bading og soling på en privat holme som lå 35 meter fra grunneiers bolig ikke er til ”utilbørlig fortrengsel eller ulempe” for grunneier, og at folk kan fortsette med dette. Høyesterett slår også fast at regelen om 150 meter avstand til hus for å slå opp telt ikke gjelder for overnatting i båt. Du har altså rett til å ankre opp for natta selv om grunneiers hus skulle være i nærheten.
Det er selvfølgelig fremdeles ikke fritt fram på andres private grunn. Bruken skal ikke være til ”utilbørlig fortrengsel eller ulempe” for grunneier, men dette skal tolkes strengt, slik at det skal mye til før ulempen regnes som så stor at allmennheten må holde seg unna. Videre er den private grunnen; området rundt hus, gårdsplass og lovlige opparbeidede (bebyggelse, terrasser, brygge etc.) områder ved sjøen fremdeles eksklusivt til bruk for grunneier.